En trist dag

I dag er det en trist dag da teamet jeg har vært i hjemmetjenesten siden 27. desember i fjor skal bli borte. I en kortere periode i vinter var jeg i et annet team som ikke var så bra, men den saken vil jeg ikke uttale meg om nå.

Så dyktige og flinke sykepleiere som dette teamet har hatt kan ikke sammenlignes med det andre teamet. Jeg har vært så godt forbøyd med alle de sju sykepleierne og noen av de tre hjelpepleierne.

Ettersom jeg klarer meg så bra jeg gjør nå hadde jeg egentlig planlagt å forlate hjemmetjenesten når teamet ble borte, men fant heldigvis ut at det kunne være godt å bli hos dem i tilfelle noe skulle skje. Hjemmetjenesten kan ligge i bakgrunn som back up.

Jeg fikk høre at når jeg blir så må jeg ha primærkontakt som har ansvaret for meg og jeg har gitt sterkt uttrykk for da ønsker jeg meg min favoritt sykepleier nr 1 til den jobben. Hun kjenner meg godt og vet hvordan jeg ønsker det i fremtiden. Får jeg ikke henne så nekter jeg å samarbeide med en totalt ukjent person ikke kjenner meg. Jeg slipper ikke inn noen ukjent person i mitt hus foreløpig.

Om jeg er vrang av meg? Det er jeg og det er nok grunnen at jeg har kommet meg så langt jeg har gjort siden jeg mistet beina 3. april.

Ei eldre sykepleier på sykehuset sa til meg at vrangskap er en god egenskap, for den som er vrang kommer mye lengre enn en person som sitter å gir etter hele tiden.

Sladder på bygda

To sladrekjerringer som snakker sammen.

Har du hørt siste nytt om denna rullestolgubben? Nei ka da?

Du jeg har hørt at det løper kvinnfolk i blå uniform ut og inn av huset hans hele dagen og halve kvelden, Nei er det virkelig mulig, og dette har kommunen råd til, ikke fatte å begripe. Måtte da fått det bedre på sykehjemmet han da.

Hvorfor er han ikke der da? Nei si det du, kanskje slapphet fra de blåkledde. Vet du han var på sykehjemmet da han kom ut fra sykehuset men stakk av etter fire dager. Nei hva sier du, rømte han???

Ja han fikk permisjon for helga og kom ikke tilbake på mandag. Nei er det virkelig mulig??? For en frekk mann denna rullestolgubben er.

Jo men tenk på hvor mye han koster samfunnet, våre skattepenger skal vl ikke brukes bare på en pasient, hva mener du? Jeg er enig med deg.

Men TENK han driver å roser hjemmesykepleien men vi vet bedre hvor fæle de er. Han kan nok ikke ha så mye vett oppe i skallen sin som kan gjøre det

Men det er ikke det verste, nå har han fått seg kjærest ei ung jente litt over 30 år, Nei er det virkelig mulig??? Hun skal vist nok jobbe i helsevesenet etter det jeg hører.

Nå har jeg hørt at han har fått egne assistenter til å hjelpe seg i hverdagen vi vet alle hvem som får den regningen, Nei er det virkelig mulig at han skal ha DET også??? Er du sikker på at hun ikke er vergen hans når hun er med å handler? Det vet jeg ikke men har sett han betaler med bankkort, Hva sier du??? Har han lov å ha DET også???

Har sett han når han er ute i butikker der han triller med rullestolen sin har med seg ei ung jente, klarer han ikke å handle selv burde noen andre heller gjøre det for han så kunne han holde seg hjemme, Nei er DET mulig at det skal være så lettvint for slike krøplinger???

Nå har han fått seg ei stor lang bru utenfor huset som vi sikkert må betale nei nå får det snart være slutt å få alt mulig syns jeg hva mener du? Jeg er enig med deg dette viste jeg ikke

Som det ikke er nok har det blitt oppservert mye taxi oppe på hans eiendom som sikkert han ikke betaler selv. Nei er DET mulig???

Hvorfor sitter han i rullestol??? Beina hans er vist nok blitt borte men det er ingen grunn til å ha sugerør inn i statskassa, Nei du sier noe

Men det er vel ikke bare han som får hjelp? Nei det er det ikke men alt sammen blir svindyrt for oss som skal betale det over skatteseddelen

BPA opplegget

Har laget mitt eget private BPA opplegg for den situasjonen jeg befinner meg i nå. Har ordnet meg med innleid hjelp i huset. Hjemmehjelp som tar seg av husets oppgaver og er med meg når jeg er ute på handleturer til å kjøre handlevogna.

Til å hjelpe meg å dusje har jeg ansatt personlig assistent. Jeg klarer mesteparten selv men det å dusje klarer jeg ikke selv. Jeg har satt opp turnuslista til mine hjelpere så de vet når de skal komme. For min personlige assistent som jobber et annet sted må jeg følge hennes turnusliste og ta det på hennes fridager. Det er greit for meg. Jeg mangler en assistent som skulle ha jobbet annenhver onsdag en time før hele opplegget er klart.

Jobb hos meg betinger at man må underskrive på taushetsplikt dokumentet.

Hver torsdag har jeg hjelp fra HSP teamet men bare til 10 november da er det slutt for teamet skal legges ned. Jeg har svært liten lyst å skrive det oppsigelse brevet til HSP at jeg må forlate dem. For å være helt ærlig så har jeg ikke noe lyst å miste hSP men hvorfor jeg føler at jeg må ut i en kortere periode vil jeg inntil videre holde for meg selv.

Hjemmesykepleien snart ute av huset

Snart er hjemmesykepleien ute av huset mitt da det snart ikke fins igjen arbeidsoppgaver som går under deres mandat som er liv og helse. Har ikke hatt behov for dem siden søndag men i morgen skal de få slite igjen med meg. Da blir en av dem min assistent på badet.

Dagen nærmer seg for da jeg forlater denne dyktige og flinke gjengen i teamet som jeg har vært så fornøyd med. Blir litt trist også syns jeg men slik det er nå er dette det som er best for meg å gjøre enn å bli flyttet over på ei stor gruppe med en haug med ansatte å forholde seg til. Det sier seg selv at det vil by på massevis av problemer som jeg vil unngå.

Da fortsetter jeg med privat finansiert BPA opplegg med mine egne assistenter jeg tar mesteparten av utgiftene og Nav dekker en del av dem.

Assistenter kan brukes til andre ting enn liv og helse, bl a til å ta over for hjemmesykepleien til å fortsette med å hjelpe meg med å dusje. De er inne i bilde nå også så jeg får totalt dusjet tre ganger i uken mot bare en fra hjemmesykepleien. De blir også brukt til hjemmehjelp oppgaver samt kjøre handlevogna når jeg er ute på handleturer.

Men som min lege på sykehuset sa det så skulle opplegget med hjemmesykepleie kun være et kort tidspunkt og ikke livet ut. Nå ja hva man mener med livet ut kan nok diskuteres for det kan fort bli slutt på hvis man er riktig uheldig å ikke ha pårørende hos seg som ringer 113 når man er så syk at man ikke er med i denne verden.

Jeg har lovet hjemmesykepleien å ikke bare kaste dem ut og det skal jeg holde. De skal få vite det på 24 times varsel når jeg har valgt å forlate denne fantastiske gjengen som jeg er veldig takknemlig over som har hjulpet meg så godt de bare kunne siden jeg slapp ut av sykehuset i mai.

Når jeg får mine proteser er det rett opp på sykehjemmet for de har gangbane på treningsrommet for å trene med å gå med dem. Det skal bli moro å se om jeg klarer det. Med som trener blir min meget flinke ergoterapeut som skulle legge forholdene til rette.

En vellykket dag

Var på Nav bilsenter i dag. De stilte spørsmål hvorfor ikke noen fra kommunen var med på det møte. Han som kjørte taxi i dag kjenner meg godt så han ble med på møtet. De sa at det var første gang at en taxi sjåfør deltok med en kunde på et sånt møte.

Fikk prøvd ut utstyr som skal inn i bilen min. Håndtak som styrer, gass, brems og blinklys. På passasjersiden blir det montert inn heis slik at sete kan heises ut av bilen.

Det ble en vellykket dag i dag med møte hos Bilsenter, de er eksperter på dette. Hun som holdt møte er veldig koselig og utviste store fagkunnskaper innenfor sitt fagområde. Nå skal de finne et bilverksted som får oppdraget med å bygge om bilen. De antok at jeg ville være ute på veien ut på våren igjen med egen bil. Jeg får bruke taxi og venner i mellomtiden for å komme meg dit jeg skal.

Kjørebrua utenfor huset ble montert opp i dag så nå kommer jeg ut på egenhånd.. Blir mye lettere både for meg og de som skal hente meg at de slipper å kjøre meg ned på skinner ned trappa og dytte meg opp igjen når jeg kommer hjem. Nå kan jeg bare kjøre ut for å få frisk luft. Denne brua skulle ha vært satt opp i sommer så jeg kunne fått sjansen til å være ute enn å sitte innesperret. Har følt at huset har vært som et fengsel siden jeg slapp ut av sykehuset.

Jeg fikk rekvisjon av fastlegen så jeg kan finne en ny fysioterapeut og fortsette med treningen som er så viktig for meg. Etter planen får jeg proteser om ca 3-4 mnd. Da trenger jeg mye trening så jeg skal klare å gå med dem. Men jeg vet ikke om jeg vil klare det så rullestolen og krykker blir nok brukt som hjelpemidler langt inn i fremtiden også.