3 April da beina ble borte


Fra min selvbiografi
Med blålys og sirener.


Da jeg våknet opp etter den første operasjonen 3. April satt det en hvit engel og holdt meg i handa. Hun het xxxx og var intensivsykepleier. Jeg var naturlig omtåket og spurte hvor er jeg. Hun svarte du er på sykehuset i xxxxxx. Å sa jeg, trodde jeg hadde havnet et annet sted. Da reiste hun seg opp og sa nei Du skal ikke dit enda, du er for ung til det sa hun og gikk ut for å komme tilbake med næringsdrikke blandet med Farris og sitron skive. Hun spurte hva vil du ha å spise. Jeg hadde ikke akkurat noe lyst på tørre brødskiver så jeg hadde lyst på eggomelett med tomat og agurk. Ok sa hun det skal jeg lage og forsvant. Kom tilbake etter ei stund. Hun var fantastisk sykepleier enda hun var så ung. På kveldsvakten satt hun ved senga min og leste fra avis hun hadde med seg, fikk også varm pizzabit når jeg ikke fikk ned de tørre brødskiver. Kaffe fikk jeg ikke, men te så mye jeg ville.