Snart
er hjemmesykepleien ute av huset mitt da det snart ikke fins igjen
arbeidsoppgaver som går under deres mandat som er liv og helse. Har ikke hatt
behov for dem siden søndag men i morgen skal de få slite igjen med meg. Da blir
en av dem min assistent på badet.
Dagen
nærmer seg for da jeg forlater denne dyktige og flinke gjengen i teamet som jeg
har vært så fornøyd med. Blir litt trist også syns jeg men slik det er nå er
dette det som er best for meg å gjøre enn å bli flyttet over på ei stor gruppe
med en haug med ansatte å forholde seg til. Det sier seg selv at det vil by på
massevis av problemer som jeg vil unngå.
Da
fortsetter jeg med privat finansiert BPA opplegg med mine egne assistenter jeg
tar mesteparten av utgiftene og Nav dekker en del av dem.
Assistenter
kan brukes til andre ting enn liv og helse, bl a til å ta over for
hjemmesykepleien til å fortsette med å hjelpe meg med å dusje. De er inne i
bilde nå også så jeg får totalt dusjet tre ganger i uken mot bare en fra
hjemmesykepleien. De blir også brukt til hjemmehjelp oppgaver samt kjøre
handlevogna når jeg er ute på handleturer.
Men
som min lege på sykehuset sa det så skulle opplegget med hjemmesykepleie kun
være et kort tidspunkt og ikke livet ut. Nå ja hva man mener med livet ut kan
nok diskuteres for det kan fort bli slutt på hvis man er riktig uheldig å ikke
ha pårørende hos seg som ringer 113 når man er så syk at man ikke er med i
denne verden.
Jeg
har lovet hjemmesykepleien å ikke bare kaste dem ut og det skal jeg holde. De skal
få vite det på 24 times varsel når jeg har valgt å forlate denne fantastiske
gjengen som jeg er veldig takknemlig over som har hjulpet meg så godt de bare
kunne siden jeg slapp ut av sykehuset i mai.
Når
jeg får mine proteser er det rett opp på sykehjemmet for de har gangbane på
treningsrommet for å trene med å gå med dem. Det skal bli moro å se om jeg
klarer det. Med som trener blir min meget flinke ergoterapeut som skulle legge
forholdene til rette.