Jeg savner alle mine meget flinke og dyktige
sykepleiere i hjemmesykepleien som har vært til en meget god hjelp for meg. Det
som hendte senere at det ble brudd er ikke min skyld.
Jeg fikk ikke komme med min versjon av saken og
min forklaring ble ikke godtatt. Man hørte bare på den ene parten og la til
grunn at dette var sannheten. Det var det så langt fra ikke.
Jeg har aldri skrevet dritt og møkk om noen av sykepleierne
som har vært hos meg. Jeg har solid bevis at det som personen sa dette i møter
løy for å få vekk fokuset på egen handling. Dette bevis materialet er utlevert
til myndighetene, i alt 55 skjermbilder tatt fra min profil på Facebook. Ja jeg
har skrevet mye om hjemmesykepleien men det har vært på hvor mye dere har
betydd for meg og hvor godt fornøyd jeg har vært med alle dere som har vært hos
meg.
Jeg skrev sannheten om hva som skjedde hos meg 19
des i fjor og det er ikke det samme som å lyve.
En helseansatt har ikke lov å drive med
etterforskning og skaffe bevis, dette skal overlates til politiet. Det som
skjedde hos meg 19 des i fjor er sak for politiet ikke at en helseansatt skal
opptre som politi, jury og dommer og dømme noen ut fra bare den ene parten sin
forklaring.
Nå setter jeg min lit til myndighetene at de får
på plass igjen det opplegget jeg hadde før og at innholdet fra attesten min
fastlege skrev blir tatt tilfølge. Alle sammen er velkommen tilbake men da
alene. At noen skal stå å glo på meg og avlytte samtalen når jeg skal dusje
blir ikke aktuelt.
Ingen
kan forestille seg hvor fælt jeg har hatt det da jeg fikk skylden for å ha
skrevet dritt og møkk om mine meget gode hjelpere og at dere skulle tro at jeg
var en slik person som ville dere ille.
Når
man gjør en feil er det mye bedre å innrømme sine feil og be om unnskyldning og
få saken ut av verden. Å begynne å lyve vil ofte påføre den uskyldige store
skader. Før eller siden kommer sannheten frem.
Skrevet
av: Svein Olav Skaug Aarum