Hjemmesykepleien ble kastet ut fra mitt hus like
før jul i fjor etter en hendelse som jeg ikke vil offentliggjøre her.
Jeg har klart meg fint uten hjelp fra hjemmesykepleien
da jeg har mine egne assistenter som hjelper meg med det jeg ikke får gjort
selv.
Da fortsetter jeg med privat finansiert BPA
opplegg med mine egne assistenter jeg tar mesteparten av utgiftene og Nav
dekker en del av dem.
Alle
sykepleiere som var i Innsatsteamet var fantastiske dyktige som jeg er veldig
takknemlig over som har hjulpet meg så godt de bare kunne siden jeg slapp ut av
sykehuset i mai i fjor etter et meget kort opphold på sykehjemmet.
På
sykehjemmet var det sykepleier og hjelpepleier som terpet på det ofte at det
beste for meg var å godta langtidsplass for jeg kom aldri mer til å klare meg
alene i mitt hus. Dette gikk jeg sterkt i mot men ble ikke trodd. Vel, man ser
pr i dag hvem som fikk rett.
Jeg
klarte ikke å se foran meg at jeg skulle sitte uten mål og mening på et
sykehjem for resten av livet mitt. Mine mål har jeg begynt å nærme meg, jeg
klarer meg selv hjemme med unntak av det som assistenter hjelper meg med. Jeg
trener nesten hver dag hjemme med styrketrening og er hos fysioterapeut en gang
i uka. Jeg holder på med protese trening i Oslo og snart får jeg med meg mine
egne hjem for mer trening. Målet er å kunne gå litt med proteser med krykker så
jeg ikke er så avhendig av rullestol som jeg er nå. Snart er jeg ute på veien
igjen i min egen bil så da blir jeg enda mer selvhjulpen.
Jeg er heldig, har en fantastisk dyktig
ergoterapeut som vil jeg skal ha det beste innenfor hjelpemidler så jeg skal
bli så selvhjulpen som overhode mulig. Og det har hun klart til nå.
Skrevet av: Svein Olav Skaug Aarum