I
går og i dag har jeg hatt besøk av min favoritt sykepleier nr 3. Hun er alltid
blid og koselig. Har aldri sett henne sur eller gretten på den lange tiden hun
har vært innom meg siden jeg slapp ut av sykehuset i mai. Hun tilhører teamet i hjemmesykepleien som i november skal legges ned. Det er trist
at dette skjer. Nå skal alt være så enormt stort men jeg tror det blir verre
for brukerne med mange forskjellige ansatte på besøk. Nå kommer det an på hva
man trenger hjelp til men å få med seg 25-35 forskjellige inn på badet må føles
at man må kle av seg for halve bygda.
Hun
som har vært hos meg i helga har gode kunnskaper med sårbehandling og i går fjernet
hun bandasjen og det har gått bra uten.
Det
var i sommer at hun kom hjem til meg for å tilby meg slik sykehusseng som ville
bli bedre for meg og hjemmetjenesten. Jeg satt å kjedet meg så jeg så nei takk.
Selvsagt viste jeg at hun hadde rett, men hvorfor gjøre det lettvint. Hun hadde
et svare strev med å få overbevist meg at denne senga er best for meg så etter
en stund måtte jeg si at hun hadde rett og sa ja takk. Senga er bra den, kan justeres
i nesten alle vinkler. Det fine med henne er at hun tåler en spøk og er med på
det uten å bli sur eller gretten når hun skjønner hun har blitt lurt.
En
ting er sikkert jeg kommer til å savne mine tre favoritter i hjemmetjenesten
når temaet er lagt ned og jeg er ute derfra for å fortsette med mitt eget
opplegg.