I fengsel

Utdrag fra min selvbiografi
Med blålys og sirener.
Når ditt eget hjem blir som du skulle ha sittet i fengsel pga at du må ha hjelp for å komme ut forstår ikke de fleste av de friske folk. Når du må ha hjelp for å bli trillet ned noen trappetrinn på kjøre skinner for å komme deg ut ei liten stund mens du som frisk kan gå ut og inn av boligen så mye du vil. Har du tenkt på hvor heldig du er? Nei det gjør du når ikke for dette er noe du tar som en selvfølge. Men tenk om du mister dette du tar som en selvfølge? Når du som frisk tar det som selvfølge at du kan sitte ute når som helst og grille din egen mat og kose deg med noe godt drikke. Tenk om du mistet dette og måtte la andre bestemme når du kunne gjøre dette hvordan ville din reaksjon da hadde blitt?

Assistentene mine

Når man sitter lenket fast i en rullestol er det ikke alt man klarer alene men må ha hjelp. I mitt tilfelle har jeg valgt å bruke privat innleid hjelp. Jeg har privat hjemmehjelp som tar alt som har med husarbeid og er med ut når jeg skal handle. Trenger noen til å dytte handlevognen når jeg handler inn for vanligvis hele uka. Hun handler også de dagene hun er her hvis det er noe jeg mangler.

Jeg har også ansatt egen privat personlig assistent, ei jente på 24 år som er nyutdannet sykepleier som kommer 2-3 ganger i uka for å hjelpe meg med å dusje. Tar ikke sjansen ennå å gjøre det alene, men skal begynne med det når jeg får dusjstol som ser ut som en rullestol.