I
dag fikk jeg bistand fra en av mine favoritt sykepleiere. Jeg har tre stk som er
mine favoritter innenfor hjemmesykepleien her i min kommune.
Det
er jo slik at det er noen man liker bedre enn andre, det er bare slik det er. Hun
er veldig dyktig i alt hun har gjort og gjør for meg så jeg er så fornøyd etter
hvert besøk når hun har vært her.
Hun
var den første som kom inn i min bolig den 27. desember i fjor og jeg har bedt
om at hun blir den siste fra HSP som forlater min bolig når jeg går ut for å
kjøre mitt eget opplegg når dette teamet blir borte.
Jeg
kommer til å savne mine favoritter men slik det er nå føler jeg at det er
riktig for meg å gå ut når dette teamet med så dyktige fagfolk blir omplassert
i fire nye store grupper.
Noen
i kommunen har fått det for seg at store grupper blir så mye bedre for
brukerne. Det tror jeg ikke noe på, heller mye verre. I mitt tilfelle ville jeg
ha fått minst 25 ansatte, haug med assistenter og studenter å forholde meg til
og det sier seg selv at det ikke ville gå så bra. Jeg ville heller ikke vite
hvem som ville komme heller og da er tryggheten også borte. En annen ting er at
jeg ville føle at jeg måtte kle av meg for halve bygde med så mange ansatte på
besøk.
I
det lille teamet jeg tilhører nå føler jeg at jeg blir tatt godt vare på og jeg
føler også at jeg har god trygghet i disse dyktige sykepleiere som kommer for å
bistå meg i de få tingene jeg trenger hjelp til nå.